I 1989 kom den aller første internettsiden, i hovedsak for å hjelpe forskere med å dele informasjon. I 1990 - årene kom datamaskinen ut til folket, da den hadde blitt såpass rimelig at "vanlige" kunne få råd til den. Blogging ble et fenomen ganske tidlig, blogger.com ble opprettet allerede i 1999. Senere fulgte wikipedia og diverse nettsamfunn, og internett utviklet seg fort til å bli et sted der brukerne bestemte. Med web 2.0, som ble lansert i 2004, kom et mer brukerstyrt internett, der fokuset lå på at brukeren skulle skape, forme og bygge ut nettsteder.
Nå opprettes det en ny blogg hvert eneste sekund. En blogg kan defineres som en internettside, der en person skriver innlegg, i dagbokform, som ofte dateres i omvendt kronologisk rekkefølge. Det finnes mange forskjellige type blogger, for eksempel vlogg (videoblogg), lenklogg (blogg med lenker) eller fotoblogg, en blogg som har fotografier som hovedinnhold. Det skilles også mellom firmablogger og personlige blogger.
Bloggene bidrar på mange måter til samfunnet. De har ført til at vi skriver mer, og at språket endrer seg. De skaper mer dialog i samfunnet, og er tilgjengelige for alle. Bloggen styrkes på mange måter demokratiet, nettopp fordi den er tilgjengelig og likestilt for alle.
Nettsamfunn har også blitt et utbredt fenomen. Her kan du lage din egen profil, og velge bilder og informasjon om deg selv. Hovedforskjellen på en blogg og et nettsamfunn er at det er lettere å kommunisere med andre på nettsamfunn. Det er mange andre som også lager profiler, og man kan for eksempel komme i kontakt med bekjente man ikke har sett på lenge.
Kilde:
Tekster i tida/blogging og nettsamfunn
onsdag 1. desember 2010
mandag 18. oktober 2010
Oppgave 4 - Modernisme og filmene
Oppgave 1. Introdusering av filmene:
1)
Tittel:
Tilsammans - Lukas Moodysson 2000
Rolleliste:
Elisabeth - Lisa Lindgren
Rolf - Michael Nyqvist
Eva - Emma Samuelsson
Stefan - Sam Kessel
Göran - Gustaf Hammarsten
Kilde: IMDb
2)
Tittel:
Festen - Thomas Vinterberg 1998
Rolleliste:
Christian(storebror) - Ulrich Thomsen
Michael(lillebror) - Thomas Bo Larsen
Helene(søster) - Paprika Steen
Helge(far) - Henning Moritzen
Else(mor) - Birthe Neumann
Kilde: IMDb
3)
Tittel:
Reprise - Joachim Trier 2006
Rolleliste:
Philip - Anders Danielsen Lie
Erik - Espen Kloumann-Høiner
Kari - Viktoria Winge
Kilde: IMDb
Oppgave 2. Drøfting:
Hvordan kan filmen "Festen" knyttes til modernisme gjennom form og innhold?
"Festen" kom ut i 1998, og er en av de mest kjente dogmefilmene som har blitt laget. Konseptet dogmefilm kom i 1995, og ble startet av Lars Von Trier og Thomas Vinterberg. Kjennetegnet til filmene er at de er filmet med hånholdt kamera og at de nesten ikke er redigert. Dette er veldig modernistisk, fordi dogmereglene bryter med vanlige filmregler. Det skal fokuseres på selve innholdet, i stedet for effekter. Det ser man tydelig i denne filmen; den har svært dårlig oppløsnig, den har ikke ekstra lys som gjør mange av scenene mørke, og filmingen er ganske annerledes fra sånn vi vanligvis kjenner film. Det veksles mellom nærbilder av personene, og bilder av hele festen.. Spesielt i scenene der det er taler, er det nærbilder. Da er det personen som holder talen som kommer på bildet, men moren, Else, vises aldri som enkeltbilde, ikke engang når hun holder tale. Dette har regissøren gjort bevisst for å vise hennes rolle i familien.
Filmen tar for seg et tabubelagt tema, nemlig incest. Handlingen foregår rundt familien, spesielt søskenene, som er kommet til et hotell på landet for å feire farens 60-års dag. I begynnelsen blir vi kjent med rollefigurene, og hva slags forhold de har til hverandre. Starten er på mange måter litt komisk; Michael kaster familien sin ut av bilen for å gi plass til Christian. Men man skjønner fort at filmen tar for seg et veldig alvorlig tema, og man får vite ganske tidlig at det opprinnelig var en søster til i søskenflokken, som tok selvmord på samme sted i fjor. Filmen får en vending når Michael reiser seg opp og forteller i talen sin at faren deres voldtok han som liten, og vi er vitne til en ganske absurd situasjon. Etter avsløringene, er det mange som ikke tror Christian og han blir låst ute av Michael, som har bodd på kostskole under oppveksten og derfor ikke opplevde dette som barn. Christian får det vanskelig med å bli trodd, men etter hvert innrømmer faren det han har gjort, og filmen slutter med at barna hans ikke vil se han mer.
Kilder:
Dahl, m flere. Grip Teksten, 2008
http://no.wikipedia.org/wiki/Dogme_95
1)Tittel:
Tilsammans - Lukas Moodysson 2000
Rolleliste:
Elisabeth - Lisa Lindgren
Rolf - Michael Nyqvist
Eva - Emma Samuelsson
Stefan - Sam Kessel
Göran - Gustaf Hammarsten
Kilde: IMDb
2) Tittel:
Festen - Thomas Vinterberg 1998
Rolleliste:
Christian(storebror) - Ulrich Thomsen
Michael(lillebror) - Thomas Bo Larsen
Helene(søster) - Paprika Steen
Helge(far) - Henning Moritzen
Else(mor) - Birthe Neumann
Kilde: IMDb
3)
Tittel:
Reprise - Joachim Trier 2006
Rolleliste:
Philip - Anders Danielsen Lie
Erik - Espen Kloumann-Høiner
Kari - Viktoria Winge
Kilde: IMDb
Oppgave 2. Drøfting:
Hvordan kan filmen "Festen" knyttes til modernisme gjennom form og innhold?
"Festen" kom ut i 1998, og er en av de mest kjente dogmefilmene som har blitt laget. Konseptet dogmefilm kom i 1995, og ble startet av Lars Von Trier og Thomas Vinterberg. Kjennetegnet til filmene er at de er filmet med hånholdt kamera og at de nesten ikke er redigert. Dette er veldig modernistisk, fordi dogmereglene bryter med vanlige filmregler. Det skal fokuseres på selve innholdet, i stedet for effekter. Det ser man tydelig i denne filmen; den har svært dårlig oppløsnig, den har ikke ekstra lys som gjør mange av scenene mørke, og filmingen er ganske annerledes fra sånn vi vanligvis kjenner film. Det veksles mellom nærbilder av personene, og bilder av hele festen.. Spesielt i scenene der det er taler, er det nærbilder. Da er det personen som holder talen som kommer på bildet, men moren, Else, vises aldri som enkeltbilde, ikke engang når hun holder tale. Dette har regissøren gjort bevisst for å vise hennes rolle i familien.
Filmen tar for seg et tabubelagt tema, nemlig incest. Handlingen foregår rundt familien, spesielt søskenene, som er kommet til et hotell på landet for å feire farens 60-års dag. I begynnelsen blir vi kjent med rollefigurene, og hva slags forhold de har til hverandre. Starten er på mange måter litt komisk; Michael kaster familien sin ut av bilen for å gi plass til Christian. Men man skjønner fort at filmen tar for seg et veldig alvorlig tema, og man får vite ganske tidlig at det opprinnelig var en søster til i søskenflokken, som tok selvmord på samme sted i fjor. Filmen får en vending når Michael reiser seg opp og forteller i talen sin at faren deres voldtok han som liten, og vi er vitne til en ganske absurd situasjon. Etter avsløringene, er det mange som ikke tror Christian og han blir låst ute av Michael, som har bodd på kostskole under oppveksten og derfor ikke opplevde dette som barn. Christian får det vanskelig med å bli trodd, men etter hvert innrømmer faren det han har gjort, og filmen slutter med at barna hans ikke vil se han mer.
Kilder:
Dahl, m flere. Grip Teksten, 2008
http://no.wikipedia.org/wiki/Dogme_95
fredag 24. september 2010
Oppgave 3 - analyse av drama
Tittel: Gengangere
Forfatter: Henrik Ibsen
Utgivelsesår: 1881
Henrik Ibsen ble født i 1828 og skrev en rekke dramaer i løpet av sitt liv. Et av de mest kjente er Gengangere, som ble skrevet under det moderne gjennombrudd. Gengangere er et borgelig drama, som kjennetegnes ved at handlingen utspilles i en borgelig familie. Dette gjorde Ibsen, og mange andre forfattere på den tiden, for å "avsløre" sanheten bak de mange fasadene i borgerskapet.
Gengangere handler om familien Alving, og deres mange hemmeligheter som avsløres utover i stykket. Fru Alving, enke til den avdøde kammerherre Alving, skal åpne et barnehjem i hans minne. Til dette får hun hjelp av Pastor Manders, presten som viet herr og fru Alving, og som fru Alving ikke har hatt kontakt med siden hennes manns død. Sønnen hennes, Osvald, har kommet hjem fra Paris fordi han er syk og man får vite at han han planlagt å få Regine Engstrand, tjenestepiken til fru Alving og datter av snekker Engstrand, til å hjelpe ham med å dø.
Intrigen i dramaet er tydelig beskrevet, og konfliktene er mange. De viktigste er avsløringene om ekteskapet til herr og fru Alving. Fru Alving har, i hele sitt gifte liv, skjult sannheten om sitt ekteskap, der mannen hennes stadig drakk og var utro. Hun åpner seg for pastor Manders, og forteller om et hemmelig forhold kammerherren hadde til tjenestepiken deres. Forholdet resulterte i barnet Regine som ble oppfostret av denne barnepiken og snekker Engstrand. Engstrand giftet seg med barnepiken, som tilbød han penger for å holde tett om barnet som hadde blitt unnfanget utenom ekteskap. Dette betyr også at Regine er Osvalds halvsøster, noe som blir komplisert siden de har et godt øye til hverandre. Moralen til de ulike karakteren blir satt på prøve, og det er tydelige motsetninger mellom pastorens konservative verdier og Osvalds og fru Alvings mer liberale og fordomsfrie verdier. Et eksempel på dette er når fru Alving og pastoren snakker om bøkene fru Alving har i stua; fru Alving:"Men hva har de da forresten egentlig å innvende imot de bøkene?"/Pastor Manders:"Innvende? De tror da vel ikke at jeg beskjeftiger meg med å granske slike frembringelser?"/fru Alving: "Det vil si at De slett ikke kjenner til det De fordømmer?"/Pastor Manders:"Jeg har lest tilstrekkelig om disse skriftene til å mislike dem."/fra Alving:"Ja, men Deres egen mening -". - Akt 1
I starten av stykket er tonen og dialogen mer lystig enn den blir utover. Barnehjemmet kan ses på som et symbol på forholdet til herr Alving. Fru Alving investerer alle pengene etter mannen sin i det og først virker det som en glede og velsignelse, mens det etter hvert ser ut som om hun syns det er slitsomt å jobbe med det. Til slutt brenner det opp, og fru Alving sier til pastoren: "vær da så god å ta alle papirene med Dem igjen. Jeg vil ikke høre et ord mer om denne saken. Jeg har fått andre ting og tenke på". Dette kan tolkes som at hun er ferdig med herr Alving.
Stykket har tre akter, som følger hverandre kronologisk. Ibsen brukte den retrospektive metoden da han skrev stykket og dette kjennetegnes ved at handlingen utspiller seg i et kort tidsrom, fra en dag til en annen, og at den nesten bare foregår i fru Alvings stue. Den har en begynnelse, midtdel og slutt og er komponert slik at vi skal få vite hemmeligheter og løgner samtidig som personene i stykket. På den måten får man en følelse av at det som skjer er virkelig og gjennkjennelig.
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Gengangere#Sitater
http://www.studenttorget.no/index.php?artikkelid=624
Grip teksten, Dahl m. fler, 2008
Forfatter: Henrik Ibsen
Utgivelsesår: 1881
Henrik Ibsen ble født i 1828 og skrev en rekke dramaer i løpet av sitt liv. Et av de mest kjente er Gengangere, som ble skrevet under det moderne gjennombrudd. Gengangere er et borgelig drama, som kjennetegnes ved at handlingen utspilles i en borgelig familie. Dette gjorde Ibsen, og mange andre forfattere på den tiden, for å "avsløre" sanheten bak de mange fasadene i borgerskapet.
Gengangere handler om familien Alving, og deres mange hemmeligheter som avsløres utover i stykket. Fru Alving, enke til den avdøde kammerherre Alving, skal åpne et barnehjem i hans minne. Til dette får hun hjelp av Pastor Manders, presten som viet herr og fru Alving, og som fru Alving ikke har hatt kontakt med siden hennes manns død. Sønnen hennes, Osvald, har kommet hjem fra Paris fordi han er syk og man får vite at han han planlagt å få Regine Engstrand, tjenestepiken til fru Alving og datter av snekker Engstrand, til å hjelpe ham med å dø.
Intrigen i dramaet er tydelig beskrevet, og konfliktene er mange. De viktigste er avsløringene om ekteskapet til herr og fru Alving. Fru Alving har, i hele sitt gifte liv, skjult sannheten om sitt ekteskap, der mannen hennes stadig drakk og var utro. Hun åpner seg for pastor Manders, og forteller om et hemmelig forhold kammerherren hadde til tjenestepiken deres. Forholdet resulterte i barnet Regine som ble oppfostret av denne barnepiken og snekker Engstrand. Engstrand giftet seg med barnepiken, som tilbød han penger for å holde tett om barnet som hadde blitt unnfanget utenom ekteskap. Dette betyr også at Regine er Osvalds halvsøster, noe som blir komplisert siden de har et godt øye til hverandre. Moralen til de ulike karakteren blir satt på prøve, og det er tydelige motsetninger mellom pastorens konservative verdier og Osvalds og fru Alvings mer liberale og fordomsfrie verdier. Et eksempel på dette er når fru Alving og pastoren snakker om bøkene fru Alving har i stua; fru Alving:"Men hva har de da forresten egentlig å innvende imot de bøkene?"/Pastor Manders:"Innvende? De tror da vel ikke at jeg beskjeftiger meg med å granske slike frembringelser?"/fru Alving: "Det vil si at De slett ikke kjenner til det De fordømmer?"/Pastor Manders:"Jeg har lest tilstrekkelig om disse skriftene til å mislike dem."/fra Alving:"Ja, men Deres egen mening -". - Akt 1
I starten av stykket er tonen og dialogen mer lystig enn den blir utover. Barnehjemmet kan ses på som et symbol på forholdet til herr Alving. Fru Alving investerer alle pengene etter mannen sin i det og først virker det som en glede og velsignelse, mens det etter hvert ser ut som om hun syns det er slitsomt å jobbe med det. Til slutt brenner det opp, og fru Alving sier til pastoren: "vær da så god å ta alle papirene med Dem igjen. Jeg vil ikke høre et ord mer om denne saken. Jeg har fått andre ting og tenke på". Dette kan tolkes som at hun er ferdig med herr Alving.
Stykket har tre akter, som følger hverandre kronologisk. Ibsen brukte den retrospektive metoden da han skrev stykket og dette kjennetegnes ved at handlingen utspiller seg i et kort tidsrom, fra en dag til en annen, og at den nesten bare foregår i fru Alvings stue. Den har en begynnelse, midtdel og slutt og er komponert slik at vi skal få vite hemmeligheter og løgner samtidig som personene i stykket. På den måten får man en følelse av at det som skjer er virkelig og gjennkjennelig.
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Gengangere#Sitater
http://www.studenttorget.no/index.php?artikkelid=624
Grip teksten, Dahl m. fler, 2008
torsdag 9. september 2010
Oppgave 2 - Det moderne prosjektet
Oppgave B. Hva var de sentrale ideene i Det moderne prosjektet?
Det var mye nytenkning og nyskapning under det moderne prosjektet, og det finnes mange viktige kjennetegn som beskriver perioden. De mest sentrale ideene defineres gjerne som disse:
Troen på framskrittet: Forkjemperne mente at menneskene kunne forbedre verden, og med sin egen fornuft skape et samfunn der frihet og likhet skulle være viktig. Arbeiderklassen oppsto da den industrielle revolusjon startet, med maskiner, fabrikker og dampmaskinen. Man jobbet for å forandre hele samfunnet og bevege seg bort fra de gamle forestillingene om at de gamle autoritetene, som konge, adel og kirke, skulle sitte med all makt og innflytelse.
Troen på fornuften: Man begynte i større grad å bruke fornuften til å komme frem til viktige spørsmål, som for eksempel hvordan et samfunn burde organiseres og hva slags lover og straffesystem et samfunn burde ha. Vitenskap og teknologi ble brukt til å gjøre forsøk, observasjoner og matematikk, slik at man kunne få et klarere bilde av verden rundt seg. Å bruke argumentasjon, logikk og bevisførsel for å komme frem til resultater og svar på spørsmål, ble viktigere enn gamle tradisjoner og religiøse forklaringer.
Troen på opplysning: Man ville bryte med gamle forestillinger og fordommer, gjennom og dele kunnskap med befolkningen. Skolegang, aviser, tidskrifter og leksikon ble viktig for å få informasjon ut til folket. Det var nå, på 1700 tallet, at gjennombruddet for massemediene oppstod.
Troen på det frie mennesket: Det ble viktig å få bestemme over sitt eget liv. Man skulle være fri; ha ytringsfrihet, religionsfrihet, rettsikkerhet, være frie fra undertrykkelse og like for loven. Man ville utjevne klasseskillene i samfunnet og lage menneskerettigheter, slik at det ikke skulle være tvang over mennesket. Troen på individualisme og selvstendighet stod sterkt.
Kilder:
Grip Teksten, Dahl m. flere, 2008
Bilde
Det var mye nytenkning og nyskapning under det moderne prosjektet, og det finnes mange viktige kjennetegn som beskriver perioden. De mest sentrale ideene defineres gjerne som disse:
Troen på framskrittet: Forkjemperne mente at menneskene kunne forbedre verden, og med sin egen fornuft skape et samfunn der frihet og likhet skulle være viktig. Arbeiderklassen oppsto da den industrielle revolusjon startet, med maskiner, fabrikker og dampmaskinen. Man jobbet for å forandre hele samfunnet og bevege seg bort fra de gamle forestillingene om at de gamle autoritetene, som konge, adel og kirke, skulle sitte med all makt og innflytelse.
Troen på fornuften: Man begynte i større grad å bruke fornuften til å komme frem til viktige spørsmål, som for eksempel hvordan et samfunn burde organiseres og hva slags lover og straffesystem et samfunn burde ha. Vitenskap og teknologi ble brukt til å gjøre forsøk, observasjoner og matematikk, slik at man kunne få et klarere bilde av verden rundt seg. Å bruke argumentasjon, logikk og bevisførsel for å komme frem til resultater og svar på spørsmål, ble viktigere enn gamle tradisjoner og religiøse forklaringer.
Troen på opplysning: Man ville bryte med gamle forestillinger og fordommer, gjennom og dele kunnskap med befolkningen. Skolegang, aviser, tidskrifter og leksikon ble viktig for å få informasjon ut til folket. Det var nå, på 1700 tallet, at gjennombruddet for massemediene oppstod.
Troen på det frie mennesket: Det ble viktig å få bestemme over sitt eget liv. Man skulle være fri; ha ytringsfrihet, religionsfrihet, rettsikkerhet, være frie fra undertrykkelse og like for loven. Man ville utjevne klasseskillene i samfunnet og lage menneskerettigheter, slik at det ikke skulle være tvang over mennesket. Troen på individualisme og selvstendighet stod sterkt.
Industrialiseringen
Kilder:
Grip Teksten, Dahl m. flere, 2008
Bilde
Abonner på:
Kommentarer (Atom)