fredag 24. september 2010

Oppgave 3 - analyse av drama

Tittel: Gengangere
Forfatter: Henrik Ibsen
Utgivelsesår: 1881

Henrik Ibsen ble født i 1828 og skrev en rekke dramaer i løpet av sitt liv. Et av de mest kjente er Gengangere, som ble skrevet under det moderne gjennombrudd. Gengangere er et borgelig drama, som kjennetegnes ved at handlingen utspilles i en borgelig familie. Dette gjorde Ibsen, og mange andre forfattere på den tiden, for å "avsløre" sanheten bak de mange fasadene i borgerskapet.

Gengangere handler om familien Alving, og deres mange hemmeligheter som avsløres utover i stykket. Fru Alving, enke til den avdøde kammerherre Alving, skal åpne et barnehjem i hans minne. Til dette får hun hjelp av Pastor Manders, presten som viet herr og fru Alving, og som fru Alving ikke har hatt kontakt med siden hennes manns død. Sønnen hennes, Osvald, har kommet hjem fra Paris fordi han er syk og man får vite at han han planlagt å få Regine Engstrand, tjenestepiken til fru Alving og datter av snekker Engstrand, til å hjelpe ham med å dø.

Intrigen i dramaet er tydelig beskrevet, og konfliktene er mange. De viktigste er avsløringene om ekteskapet til herr og fru Alving. Fru Alving har, i hele sitt gifte liv, skjult sannheten om sitt ekteskap, der mannen hennes stadig drakk og var utro. Hun åpner seg for pastor Manders, og forteller om et hemmelig forhold kammerherren hadde til tjenestepiken deres. Forholdet resulterte i barnet Regine som ble oppfostret av denne barnepiken og snekker Engstrand. Engstrand giftet seg med barnepiken, som tilbød han penger for å holde tett om barnet som hadde blitt unnfanget utenom ekteskap. Dette betyr også at Regine er Osvalds halvsøster, noe som blir komplisert siden de har et godt øye til hverandre. Moralen til de ulike karakteren blir satt på prøve, og det er tydelige motsetninger mellom pastorens konservative verdier og Osvalds og fru Alvings mer liberale og fordomsfrie verdier. Et eksempel på dette er når fru Alving og pastoren snakker om bøkene fru Alving har i stua; fru Alving:"Men hva har de da forresten egentlig å innvende imot de bøkene?"/Pastor Manders:"Innvende? De tror da vel ikke at jeg beskjeftiger meg med å granske slike frembringelser?"/fru Alving: "Det vil si at De slett ikke kjenner til det De fordømmer?"/Pastor Manders:"Jeg har lest tilstrekkelig om disse skriftene til å mislike dem."/fra Alving:"Ja, men Deres egen mening -". - Akt 1

I starten av stykket er tonen og dialogen mer lystig enn den blir utover. Barnehjemmet kan ses på som et symbol på forholdet til herr Alving. Fru Alving investerer alle pengene etter mannen sin i det og først virker det som en glede og velsignelse, mens det etter hvert ser ut som om hun syns det er slitsomt å jobbe med det. Til slutt brenner det opp, og fru Alving sier til pastoren: "vær da så god å ta alle papirene med Dem igjen. Jeg vil ikke høre et ord mer om denne saken. Jeg har fått andre ting og tenke på". Dette kan tolkes som at hun er ferdig med herr Alving.

Stykket har tre akter, som følger hverandre kronologisk. Ibsen brukte den retrospektive metoden da han skrev stykket og dette kjennetegnes ved at handlingen utspiller seg i et kort tidsrom, fra en dag til en annen, og at den nesten bare foregår i fru Alvings stue. Den har en begynnelse, midtdel og slutt og er komponert slik at vi skal få vite hemmeligheter og løgner samtidig som personene i stykket. På den måten får man en følelse av at det som skjer er virkelig og gjennkjennelig.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Gengangere#Sitater
http://www.studenttorget.no/index.php?artikkelid=624
Grip teksten, Dahl m. fler, 2008

torsdag 9. september 2010

Oppgave 2 - Det moderne prosjektet

Oppgave B. Hva var de sentrale ideene i Det moderne prosjektet?

Det var mye nytenkning og nyskapning under det moderne prosjektet, og det finnes mange viktige kjennetegn som beskriver perioden. De mest sentrale ideene defineres gjerne som disse:

Troen på framskrittet: Forkjemperne mente at menneskene kunne forbedre verden, og med sin egen fornuft skape et samfunn der frihet og likhet skulle være viktig. Arbeiderklassen oppsto da den industrielle revolusjon startet, med maskiner, fabrikker og dampmaskinen. Man jobbet for å forandre hele samfunnet og bevege seg bort fra de gamle forestillingene om at de gamle autoritetene, som konge, adel og kirke, skulle sitte med all makt og innflytelse.

Troen på fornuften: Man begynte i større grad å bruke fornuften til å komme frem til viktige spørsmål, som for eksempel hvordan et samfunn burde organiseres og hva slags lover og straffesystem et samfunn burde ha. Vitenskap og teknologi ble brukt til å gjøre forsøk, observasjoner og matematikk, slik at man kunne få et klarere bilde av verden rundt seg. Å bruke argumentasjon, logikk og bevisførsel for å komme frem til resultater og svar på spørsmål, ble viktigere enn gamle tradisjoner og religiøse forklaringer.

Troen på opplysning: Man ville bryte med gamle forestillinger og fordommer, gjennom og dele kunnskap med befolkningen. Skolegang, aviser, tidskrifter og leksikon ble viktig for å få informasjon ut til folket. Det var nå, på 1700 tallet, at gjennombruddet for massemediene oppstod.

Troen på det frie mennesket: Det ble viktig å få bestemme over sitt eget liv. Man skulle være fri; ha ytringsfrihet, religionsfrihet, rettsikkerhet, være frie fra undertrykkelse og like for loven. Man ville utjevne klasseskillene i samfunnet og lage menneskerettigheter, slik at det ikke skulle være tvang over mennesket. Troen på individualisme og selvstendighet stod sterkt.
Industrialiseringen 

Kilder:
Grip Teksten, Dahl m. flere, 2008
Bilde